Fra utmark til ullgenser

Det hele starta med et treårig forprosjekt.

‍

Oppstartsmøtet i januar 2017 ble oppsummert med seks punkt på arbeidslista:

1. Avklare mengden tilgjengelig ull (naturlige pigmentert) i en viss omkrets rundt Nordmøre
2. Et forslag til genser, hvor designet er forankret i lokale mønster, må utvikles. Museet kobles på.
3. Hvordan utnytte den dårligste ullkvaliteten?
4. Et ullvaskeri utredes
5. Konkretiser et samarbeid med Selbu Spinneri
6. Hvordan organiserer vi et framtidig ullselskap?

Planen ble fulgt til punkt og prikke. Etter endt forprosjekt bestemte Arnar seg for å opprette et AS, og spurte Rose Bergslid om å bli med som likeverdig part. Hele det første året ble brukt til å rigge en solid «grunnmur», og Tingvoll Ull fikk 12 eiere med på laget. Det var helt nødvendig med kapital, for det var ingen tvil om at dette prosjektet kom til å koste både tid og penger. Samtidig ble det bestemt at Tingvoll Ull skulle etablere seg på gården til Rose. Hun dreiv tidligere med melkeproduksjon, og har mange ledige bygninger på gården som kan brukes til ullvaskeri, ull-lager, ull-sortering, damping av gensere, lagerrom for produkter, møtelokale på låven, kontor m.m.

‍

Etter at det økonomiske fundamentet var på plass ble det store spørsmålet: Hvordan skal genserne strikkes? Ved hjelp av Amatec i Sykkylven sendte vi garnprøver til England for å finne ut hvilken strikkemaskin som egna seg til denne typen garn. Svaret blei ei strikkemaskin som strikker tredimensjonalt. Den ble bestilt fra Japan til den nette sum av 1,3 millioner kroner. Rose bygde om den gamle gårdssaga til kontor og produksjonslokale.

‍

En halvsur oktoberdag i 2022 kom Magda – som strikkemaskina ble døpt – til gards. I kjølvannet av Magda kom Rob fra Skottland for å installere og kjøre i gang maskina.

‍

Rob var klar i sin tale: «Garnet er for tykt og mønsteret er for komplisert». «Dere gjør det veldig vanskelig for dere selv». Sett i ettertid må vi innrømme at han hadde helt rett. Det har kosta mye å finne ut av samspillet mellom tykkelsen på garnet, strikkemaskina og programmeringa av genserne. Det har vært mye «moling» som vi sier på Tingvoll. Kunnskap til programmering henter vi hos 3D Knitting and Technology i Sykkylven. Vi kunne ikke forestille oss hvor komplisert programmeringa er da vi starta opp. Vi tenkte optimistisk at «med litt kursing må det vel være mulig å lære seg dette». Nå skjønner vi at det er urealistisk. Det er få som kan programmering av gensere til strikkemaskin, og det krever mye utdannelse for å lære seg dette.

‍

I kjølvannet av lanseringa av Olve fikk vi et oppslag på NRK.no. Da strømmet bestillingene inn fra både inn- og utland, og lageret vårt ble fort tømt. Bestillingslista vokser, og nå jobber vi for fullt med å klargjøre ny ull som Selbu Spinneri skal spinne til garn før Magda kan strikke gensere av det.

‍

Det har vært en lang vei å gå, og fortsatt er det langt igjen før produksjonen går på skinner og gir pluss i regnskapet. Men vi har fått veldig positiv respons, og det ser lovende ut for framtida til bærekraftige, kortreiste ullprodukt 😊