Hvor er EU på vei med Tekstilstrategien?

Slik vi vurderer det siste akkurat nå, har EU klokketro på at durability, repairability, recyclability og recycled content er løsningen. I tillegg skal farlige kjemikalier fases ut (noe som skaper problemer for de to siste av de foregående målene, vi vet ikke hva materialene inneholder), og mikroplast skal adresseres (dette butter også mot de to siste målene, i tillegg til det aller første).

‍

Det er mange grunnleggende problemer med EUs logikk og data som de legger til grunn for strategien, det gjentas stadig at «opp mot 80% av tekstilers miljøavtrykk bestemmes i designfasen», som skal gi grunnlag for at økomodellering skal redde oss. Her dukker «durable, repairable, recyclable» trådene opp igjen. Den første og siste bygger under for mer bruk av syntetiske materialer og truer naturmaterialene. Hvorfor? Jo, fordi syntetiske materialer er fysisk sterkere, og i dag er det resirkulerte rPET flasker som utgjør hoved-kilden for resirkulerte fibre. EU mener at med en massiv satsing på fiber til fiber gjenvinningsindustri er dette løst. Og da kommer Kina til å slutte å produsere polyester, sånn helt plutselig, og øke prisene slik at det blir lønnsomt med resirkulert fiber til fiber syntetisk? Dette er jo å tro på julenissen!

‍

Vi besøkte nylig, som del av Woolume prosjektet med Polen, en resirkuleringsfabrikk utenfor Bielsko-Biala. Det var ikke akkurat et sted vi anbefaler at noen drar. Luften var tung med tekstilfibre, det var umulig å puste, men ingen ansatte brukte munnbind, de verken orket eller ville. Jevnlig tok luften fyr, og branner spredte seg gjennom lokalene i løpet av sekunder – de høye temperaturene i maskinene utløste dette. Er dette en industri vi ønsker oss, arbeidsplasser som vil bringe verden fremover? Når vi samtidig anslår at 80% av EUs ull vrakes, graves ned, brennes eller kastes på havet, ser ikke EU hvordan Tekstilstrategien burde henge sammen med New European Bauhaus og hele satsingen på småskala industri, tekstile tradisjoner og håndverk? Svaret er dessverre ‘nei’, de ser ikke sammenhengen. PEFCR ferdigstilles også nå.

‍

Det er såkalte ‘category rules’ som skal ligge til grunn for en mulig ‘grønt-gult-rødt’ trafikklys-merkeordning som skal fortelle forbruker hva de skal velge, litt som vi ser på vaskemaskiner og andre hvitevarer i dag. For de av oss som har gått på en smell med vaskemaskiner som bruker vinter og votter og år på en enkel vask, skjønner vi at dette kan bære galt av sted. Og når det gjelder tekstiler er potensialet for feilkilder enormt. Alt som hittil er lagt til grunn for Product Environmental Footprint, favoriseres plast. Høringen kommer snart. Følg med. Her skulle forresten mikroplast med, men så ble det mikrofiber flassing som ble med, men ikke i selve datagrunnlaget for trafikklysene. Naturfibrene taper, atter en gang. De flasser jo som bare det. Men de er ikke plast og vil jo da bryte ned. Men det teller ikke.

‍

Det er noen lyspunkter. Wasted Textiles prosjektet (SIFO-ledet) har hatt møter med EUs byråkrater, og – ifølge våre kilder i Brussel – omtales WT-gjengen som «litt gale, men med en interessant idé». Ideen er at dato på når produktet kommer på markedet må bli påbudt umiddelbart og at plukkanalyser av tekstile avfallsverdikjeder gjøres for å lage et datagrunnlag som faktisk kan sørge for at de som skaper avfall betaler. Dette er noe som også kan underbygge de andre EU verktøyene, slik at plast ikke favoriseres. Kanskje kommer julenissen likevel?

‍

Mer info: https://clothingresearch.oslomet.no/