Webinarserie del 2: Nyte godt av Nyt Norge?

Oppdateringer

publisert

Skrevet av: Nina Alsborn og Tone Tobiasson

Styreleder og politisk rådgiver

Kan norsk ull og andre tekstilfibre få Nyt Norge-merket? Det var temaet da Fibershed Norge inviterte medlemmene til en engasjert diskusjon om mulighetene og utfordringene. Konklusjonen var klar: Ikke slipp ballen, men ta den videre! Nå fortsetter dialogen med Stiftelsen Norsk Mat for å undersøke hvordan norsk tekstilfiber og småskala tekstilproduksjon kan få synliggjort den norske verdikjeden.

Fibershed Norges medlemsmøte om Nyt Norge ble et engasjert og innspillsrikt møte som med nød og neppe klarte å holde seg innenfor tidsrammen. Konklusjon? Ikke slipp ballen, men ta den videre.


I alt 11 stilte til medlemsmøte hvor målet var å diskutere i hvilken grad Fibershed Norge skal gå videre i prosessen med Nyt Norge, slik at ull som har så godt som en 100 prosent norsk verdikjede kan oppnå merket.

Møtet åpnet med at Nina orienterte om prosessen så langt og hvilke prosedyrer som må på plass for at ull (og eventuelt andre animalske fibre) kan oppnå Nyt Norge-merket. Denne prosessen startet allerede i sammenheng med KRUS-prosjektet, ledet av Forbrukerforskningsinstituttet SIFO, men ble da avvist av Stiftelsen Norsk Mat, fordi vaskingen av ull i hovedsak ikke foregår i Norge. Siden den gang har små spinnerier sørget for mer vasking av ull i Norge, noe som muliggjør en nærmest 100 prosent norsk verdikjede. I tillegg har andre ikke-spiselige produktgrupper, som blomster, fått muligheten til å oppnå merket. I mellomtiden har Innovasjon Norge introdusert en konkurrerende merkeordning, først og fremst med tanke på eksport: Made in Norway. Her er kravet at 60 prosent av produksjonen skal foregå i Norge, og for aktører som er medlem av Norsk Industri, er dette et alternativ de ser på. Motemerket Woodling, som har en strikkefabrikk på Jæren, har allerede oppnådd denne merkeordningen og bruker den aktivt i markedsføring.

Diskusjonen viste også at Made in Norway og Nyt Norge ikke nødvendigvis dekker det samme behovet. Made in Norway kan være interessant for bedrifter som jobber mot et internasjonalt marked, men for Fibershed Norge er det særlig interessant å kunne synliggjøre den norske verdikjeden. Dersom man bruker utenlandsk råvare, forsvinner noe av det som gjør den norske ullverdikjeden særpreget. Det var derfor enighet om at Made in Norway ikke bør ses som et alternativ til å undersøke mulighetene for tekstil under Nyt Norge.

Både utfordringer og fordeler ved å gå videre i Nyt Norge-prosessen ble diskutert. Fibershed Norge forsøkte med en søknad til FFJ/JA-midler på vegne av tre norske ullbedrifter, men denne søknaden ble ikke innvilget. Det var først og fremst med tanke på å dekke utgiftene i forbindelse med å sette opp nettløsning for en ny produktgruppe og utarbeiding av kriteriene, samt selve prosessen med å godkjennes. De som leverer råvaren må blant annet være med i KSL (Kvalitetssystem i Landbruket som forvaltes av Stiftelsen Norsk Mat).

Samtidig ble det understreket at et kjent merke kan være en fordel for små bedrifter. Nyt Norge er allerede godt kjent blant norske forbrukere, og kan dermed gi en annen synlighet enn et merke som aktørene må bygge kjennskap til selv. Det ble også diskutert hvordan et eventuelt Fibershed-merke kunne spille sammen med Nyt Norge, og om det er mulig å bruke for eksempel en QR-kode til å gi forbrukeren mer informasjon om produktet og verdikjeden. KSL ble diskutert både som en mulig terskel og som noe positivt. For bøndene som allerede er inne i systemet, er dette kjent, og ordningen innebærer blant annet systematikk rundt HMS og dokumentasjon. Samtidig ble det reist spørsmål om hvordan kravene vil oppleves for aktørene lenger ut i verdikjeden, og om det finnes en enklere måte å håndtere kravene på. Det ble også pekt på at hvordan siste ledd i verdikjeden kan dokumentere og oppfylle kravene, er noe som må avklares nærmere.

I sammenheng med Jordbruksforhandlingene i år, diskuterte også Fibershed Norge med bondeorganisasjonene om mulighetsrommet for støtte til en slik prosess i sammenheng med for eksempel et verdiskapingsprogram. At 0,9 prosent av årlig omsetning av godkjente produkter går til Nyt Norge-ordningen, føltes også som en litt vel høy pris for småtassene, og spørsmålet er om dette er åpent for forhandling. Det ble samtidig påpekt at kostnaden må ses opp mot hva et etablert og kjent merke faktisk kan tilføre de små bedriftene.

Etter en fruktbar diskusjon, hvor det ble avvist at Made in Norway kunne fungere som et alternativ, fikk Fibershed Norge styret mandat til å gå videre i diskusjon med Nyt Norge, for å holde samtalen varm og utforske mulighetsrommet. Det gjenstår fortsatt en del spørsmål. Hvordan skal kriteriene utformes? Hvordan kan man gjøre ordningen tilgjengelig også for de minste aktørene? Og hvordan kan man samtidig bruke Fibershed som en måte å fortelle den bredere historien om hvor råvaren kommer fra og hvordan den er foredlet? Dette er spørsmål Fibershed Norge tar med seg videre i dialogen med Nyt Norge.

Dermed har vi en jobb å gjøre fremover.

Dette var det andre webinaret i høstens webinar-serie om markedsføring fro småskala bedrifter. Det første ble avholdt i butikklokalene til Oslo Mikrospinneri og handlet om bedriftens tilnærming til markedsføring, ikke minst i sosiale medier. Serien vil fortsette utover høsten, så følg med!