Nordic Flax Futures møtes i Alnarp, Sverige

Dagen begynte med at Leena Pesu, prosjektkoordinator, ønsket alle velkommen og overlot ordet til Mohammad El-Khalifi, som jobber hos NordGen med et ambisiøst linprosjekt. I løpet av 2024 startet NordGen et linprosjekt der totalt 436 ulike frøprøver nylig ble sådd for å dokumentere morfologiske egenskaper (plantehøyde, blomsterfarge, blomsterstørrelse osv.) og for å avgjøre om de egner seg til olje- eller fiberproduksjon. Hele NordGens lin­samling på 362 frøprøver er inkludert i denne dyrkingen. De fleste er kategorisert som foredlingsmateriale donert av det tidligere svenske planteforedlingsselskapet Svalöf Weibull. I tillegg er 74 frøprøver av nordisk opprinnelse bestilt fra genbanker i Polen, Nederland og Tsjekkia. Noen sorter ble valgt ut og dyrket også i 2025. Vi fikk muligheten til å besøke to forsøksfelt der linet var klart til høsting. Det var interessant å se forskjeller i frøstørrelse, høyde og dyrkingsmetoder.

I linprosjektet har NordGen samarbeidet med Skånelin, en ideell forening som arbeider med lin. Sammen har de vurdert hvilke sorter som er mest interessante fra et fiberperspektiv. Skånelin har bearbeidet linet fra disse forsøksdyrkingene. Eva Olsson, leder for Skånelin, hadde med det bearbeidede linet, og det var interessant å se de ulike kvalitetene. Hun holdt også et kort foredrag om linets historie i Sverige og Skånelins arbeid. Av sortene som Skånelin har bearbeidet og dyrket, anbefaler hun Henryk — oppkalt etter Henryk Zienkiewicz, linspesialist og frøforedler. I løpet av dagen fikk vi også en omvisning og lærte om NordGens fascinerende arbeid med forsøksdyrkinger, bevaringsinitiativer og utviklingsprosjekter. En spesiell takk til Pawel Chrominski for alt vi ikke visste at vi ønsket å vite om poteter!

Etter en utmerket lunsj var det tid for Milagros Gola Singh fra Norsk Linforening, som presenterte sitt arbeid. Hun fortalte om foreningen og aktivitetene de arrangerer for å vekke interesse og bevare kunnskap om lindyrking og bearbeiding. Hun har også samarbeidet med NordGen for å teste ut et utvalg av NordGens 2025-sorter. Milagros viste bilder av arbeidet — fra jordforberedelse og såing til vekst. Parsellene ligger på en gård i Sør-Norge. Der var linet ennå ikke klart for høsting, men det blir spennende å sammenligne resultater på tvers av de ulike sortene og lokalitetene i Sverige og Norge.

Etter Milagros fulgte Leena Pesu fra Our Linen Stories. Hennes mål er å gjeninnføre linproduksjon i Finland. Linen Stories investerer i å bygge opp bransjekunnskap og de nødvendige produksjonskjedene. De gjennomfører dyrkingsforsøk sammen med økologiske gårder og ser etter sorter og dyrkingsmetoder som passer best til finske forhold. Leena delte generøst av sine erfaringer. Hun understreket betydningen av gode vekstforhold og agronomisk kunnskap, samt riktig maskinpark for å arbeide effektivt og produsere best mulig råvare. Hennes presentasjon fulgte prosessen fra såing til høsting og tørking over tre vekstsesonger. Innsikten hun delte er praktisk kunnskap — hva som skjer når teori settes ut i praksis. Å gjenopplive en industri krever utholdenhet og besluttsomhet. Så mye kunnskap, infrastruktur og verdikjeder må gjenoppdages og bygges opp igjen.

Gustav Karlsryd og Helena Andersson avsluttet dagen ved å dele sine erfaringer med NordGens sorter. De har dyrket et mindre utvalg. Mor og sønn, de er entusiastiske lindyrkere, interessert både i kommersielle og kulturhistoriske aspekter. De var fornøyde med Blenda — noe kortere, men med fin fiberkvalitet — og Henryk, som vokser høyt uten å legge seg ned i kraftig regn.

Spørsmålet gjenstår: Finnes det sorter som er bedre egnet til nordisk klima enn de konvensjonelle markeds­sortene? Dette er et nøkkelspørsmål for Nordic Flax Futures. Høyt lin er ønskelig, men risikoen for at plantene legger seg øker med høyden.

Hovedpunkter fra dagen:

• Hva kan vi gjøre med lin fra mindre vellykkede avlinger?

• Hvordan kan vi skape verdi og effektive bearbeidingskjeder for råstoff av varierende kvalitet?

• Hvor viktig er frøvalg?

• Finnes det sorter som er bedre tilpasset nordiske forhold?