Alpakkautstilling 17.–19. april 2026
Intervjuer
publisert
Skrevet av: Carrie Pretorius
Regionskoordinator Sørlandet for Fibershed Norge
Alpakkautstillingen 17.–19. april samlet oppdrettere, fagfolk og entusiaster fra hele landet. Jeg deltok som regional koordinator for Fibershed, men også med en ganske enkel forventning: å se hvordan denne delen av norsk fiberproduksjon faktisk fungerer i virkeligheten.
Med rundt 4 500–5 000 registrerte alpakkaer i Norge er dette ikke en ubetydelig næring, men heller ikke en fullt etablert struktur. Utstillingen ga et konkret innblikk i hvordan næringen fungerer i praksis – gjennom mennesker, dyr og arbeid. Gjennom samtaler med Søstrene Kjevik (Torunn Dalen og Caroline Zaar Kjevik), Line Kolstad fra Alpakka Enghaugen, Britt Vangsnes fra Lundegård Alpakka og Tiko (Anita Matiko) Madsen fra Tikos Alpakka & Alpakkaspinneriet, ble det tydelig at mange av erfaringene er felles - uavhengig av størrelse på drift. Både Tiko Madsen og Britt Vangsnes er styremedlemmer i Den Norske Alpakkaforeningen, og arbeider aktivt med å utvikle næringen videre.
En inngang til alpakkahold
Det første som blir tydelig, er hvordan folk kommer inn i alpakkanæringen. Det er sjeldent et rent økonomisk valg. For mange starter det med gården, et ønske om å bruke ressurser annerledes, eller gjennom en interesse for fiber og håndverk. For noen er det også rett og slett møtet med dyrene. «Jeg falt pladask. … dette er mitt dyr» Det er en kombinasjon av det praktiske og det personlige som går igjen.
Arbeidet bak
Utstillingen synliggjør også noe som ikke alltid er like tydelig utenfra: hvor mye arbeid som ligger bak. Fra daglig stell til klipping, sortering, transport, spinning og ferdigstilling – dette er en produksjon som skjer i flere ledd, ofte håndtert av de samme menneskene. «Hver enkelt må gjøre jobben selv.» Dette er ikke nødvendigvis et problem, men det setter premissene for hvordan næringen fungerer.
Fiber og verdi
For mange er alpakkahold en del av en større helhet – kombinert med gårdsdrift, opplevelser eller direkte salg.
Et gjennomgående tema er forholdet mellom arbeid og pris. «Det garnet burde kostet mye, mye mer.» Det ligger mye arbeid bak hvert produkt, og det er ikke alltid synlig i det ferdige resultatet. Dette er en kjent utfordring i småskala fiberproduksjon.
Inntrykk fra utstillingen
Det som kanskje står igjen sterkest etter dagene, er ikke én enkelt utfordring eller ett tydelig svar, men helheten. Det er et miljø med kunnskap, vilje og erfaring. Det er også en næring som fortsatt formes gjennom praksis – gjennom hvordan folk jobber, samarbeider og tilpasser seg. Og midt i dette er det vanskelig å overse dyrene selv. Rolige, nysgjerrige og tilstede på en måte som gjør at man forstår hvorfor så mange velger akkurat dette. Utstillingen var ikke en presentasjon av en ferdig modell, men et innblikk i noe som er i bevegelse – og som fortsatt finner sin form.
